Perlemorvinger

                                           Sølvkåpe

Norsk: Sølvkåpe    English: Queen of Spain fritillary     Latin: Issoria lathonia

Sølvkåpen er en vakker perlemorvinge med vingespenn opp til 5 cm. Kjennes lett på de avrundede mørke feltene på oversiden av vingen, og de store sølvplettene på undersiden.

Denne er varmekjær, og liker seg best der det er tørt. Den har spredd seg en del i Sør- Norge de siste årene, men kjerneområdet ellers er de nedbørfattige områdene nord i Gudbrandsdal og Ottadalen. Ellers er den blant de sommerfugler som kan legge ut på vandring. 
Dette eksemplaret ble fotografert ved Magnor, og det er lenger øst enn den har blitt observert før.
Sølvkåpen opptrer i to generasjoner på sommeren. Larvene lever på stemorsblomster.


                  Fjellperlemorvinge

Norsk: Fjellperlemorvinge English: Mountain Fritillary  Latin: Boloria napaea

Til forveksling lik myrperlemorvinge, men fjellperlemorvingen har mer avdempede farger. På oversiden er mønsteret litt mindre framtredende, med smalere svarte streker. Under er den mer okerfarget i felter der myrperlemorvingen er rødbrun.

Det er en ganske liten sommerfugl, vingespennet verierer mellom 3 og 4 cm.  Den finnes lokalt i høyfjellet i både Sør - og Nordnorge. Oftest finner man den i nærheten av markblomster.  Larvene lever på fioler eller harerug, og disse kan overvintre opp til to ganger.

Keiserkåpe

Norsk: Keiserkåpe   English: Silver-washed Fritillary    Latin: Argynnis paphia

Keiserkåpen er det største perlemorvingen som finnes i Norge, med et vingespenn opp mot 7 cm. Det er på Sørlandet og rundt Oslofjorden man helst kan se den, samt i Telemark. I senere år har den utvidet sitt leveområde noe, og denne er fotografert så langt nord som i Sør-Odal.
Den er ganske lett å kjenne igjen på fasongen på vingene, forvingen er spiss og holdes ofte framover.

Undersiden av bakvingen har sølvglinsende tverrbånd.
Keiserkåpen holder gjerne til på åpne sletter i skog.  Den legger ogsås egg i sprekker i barken på trær.  Larvene lever på fioler, gjerne myrfiol, eller på bjørnebær der disse finnes.

Myrperlemorvinge

Norsk: Myrperlemorvinge   English: Cranberry Fritillary   Latin: Boloria aquilonaris

Myrperlemorvingen finnes i store deler av landet.  Den ligner på fjellperlemorvinge, og i høytliggende områder kan begge disse observeres på samme habitat. Undersiden av myrperlemorvingen er imidlertid mer rødfarget, der det hos fjellperlemorvingen er det gule nyanser.
Som navnet sier, foretrekker den myrer eller fuktige områder, gjerne der hvor det vokser tranebær som larvene lever av.
Vingespennet er opp mot 4 cm.

Engperlemorvinge

Norsk: Engperlemorvinge   English: Lesser Marbled Fritillary  Latin: Brenthis ino

På et relativt lite område med uslått gress og engblomster oppdaget jeg denne.  Som flere andre perlemorvinger gjerne har for vane, hadde den funnet seg en tistelblomst å suge nektar fra.  Ved første øyekast ligner den litt på både brun - og rødflekket perlemorvinge. Undersiden viser imidlertid at det må være en annen, da den mangler hvite flekker.

Engperlemorvingen er en mellomstor sommerfugl, med et vingespenn på drøyt 4 cm. Som navnet sier trives den på enger, og gjerne fuktige sådanne.  Den finnes i søndre halvdel av landet, og mest i de østre områdene. Larvene lever hovedsaklig på mjødurt.

Et bånd av lyse beige flekker i halvsirkel, og en lignende flekk ved vingeroten forteller at det er en engperlemorvinge.

Frøyas perlemorvinge

Norsk: Frøyas perlemorvinge   English: Freija Fritillary   Latin: Boloria Freija

Øst i Jotunheimen, omtrent ved tregrensen i nærheten av Øvre Sjodalsvann fikk jeg øye på denne. De slitte bakvingene viser at har den hatt tøffe dager. Kanskje ikke underlig, når en tenker på hvordan vinteren holdt stand i år, og med stadige gjenvisitter i form av frost, snøvær og harde vinder.

Frøyas perlemorvinge holder til i fjelltrakter både sør og nord i landet, og noen ganger er den også å finne på torvmyrer i lavlandet østafjells. Vingespennet er rundt 4 cm.

Det var ikke rare bildet jeg fikk av undersiden av vingen, da den fant på å gjemme seg nede i lyngen.  Likevel ble det nok til å se det mørke sikksakk-båndet som er typisk for denne. 

Larvene lever av molte, blokkebær (skinntryte), rypebær, tranbær og hvitlyng. Disse overlever vinteren, utrolig nok, og forpupper seg om våren. Sesongen med barmark i fjellet er kort, enkelte steder bare en måned. Likevel er det et rikt plante - og insektliv.

Aglajaperlemorvinge

Norsk: Agaljaperlemosvinge   English: Dark Green Fritillary    Latin: Argynnis aglaja.  

Stor sommerfugl, vingespenn 6 - 6,5 cm.  Mest vanlig i søndre halvdel av landet.  Finnes ofte i nærheten av skog eller steder det vokser tistler som den suger nektar av.  Larvene holder til på fioler.

Denne aglajaperlemorvingen er en mutasjon med et sjeldent mønster

Øyekontakt

Brunflekket perlemorvinge

Norsk:Brunflekket perlemorvinge   English: Small Pearl-bordered Fritillary  Latin: Boloria selene  

Vanlig nesten over hele landet, bortsett fra helt i vest.  Den kan også holde til høyt til fjells, men særlig der det vokser fioler.  Det er fordi dette er larvenes føde.  Vingespenn ca. 4 cm

     

Dette og neste bilde er tatt i veikanten ved Søndre Øyungen, sør i Hedmark

Denne var ved kanten av en vei som går langs Glomma, rett syd for Skarnes.

Adippeperlemorvinge

Norsk: Adippeperlemorvinge    English: High Brown Fritillary    Latin: Argynnis adippe  

Vanlig på Sør- og Østlandet, også i fjellstrøk.  Den sees gjerne i solfylte og åpne landskap med sparsom vegetasjon.  Vingespenn rundt 60 mm.

Denne ble fotografert ved Åbogen, syd for Kongsvinger

Rødflekket perlemorvinge

Norsk: Rødflekket perlemorvinge   English: Pearl-bordered Fritillary    Latin: Boloria euphrosyne

  

Den rødflekkede perlemorvingen er spredd over hele landet, bortsett fra i høyfjellet.  Den er ellers spesielt vanlig på Vestlandet.  Vingespenn 4 - 4,5 cm

Selv om en rødflekket perlemorvinge er vanlig, har jeg bare hatt ett eneste bilde av den hittil.  Denne fikk jeg øye på i dag, blant blomstene i en veikant.  Nå er den til forveksling lik brunflekket perlemorvinge.  Det var først da jeg kom hjem og fikk sett nærmere på undersiden av vingen, at jeg skjønte hvilken fin fangst jeg hadde gjort med kameraet.

De tre første bildene her er fra Slåstad i Sør-Odal, Hedmark.

Bare en hvit midtflekk på undersiden av vingen.  Dette skiller den fra  denbrunflekkete perlemorvingen, som har flere.

Her har den "resignert", etter at jeg hadde fulgt etter den fra landingssted til landingssted et kvarters tid eller så.