Gullringvinge

Varmt brun, vakkert avrundede vinger

Fra midtsommer og utover er tiden for gullringvingen.  Om en kan si at sommerfugler har utstråling, må vennlighet bli en høvelig beskrivelse for denne.  Ofte svært tallrik, og gjerne flaksende lavt i vegetasjonen.  Se ellers hovedinnlegg om gullringvinge HER

Nettopp på reinfann langs veikanter er et sted den gjerne tar en pause.

Myrblåvinge

Dette er hannen, helt fiolblå.  Hunnen har store mørke felter på oversiden av vingen.

Antallet av de vakre myrblåvingene er på retur, det er fordi det blir stadig færre våtmarker. Likevel må den fremdeles sies å være vanlig, og er observert i østre deler av hele landets lengde.

Et par oransje flekker nederst på bakvingen, og dessuten mange svarte prikker med hvite ringer rundt.

Se hovedinnlegg om myrblåvingen HER

Tiriltungeblåvinge / Vanlig blåvinge - Polyommatus icarus

Norsk: Tiriltungeblåvinge / vanlig blåvinge  English: Common Blue   Latin: Polyommatus icarus

Litt underlig må jeg si det har vært, at jeg fram til nå ikke har sett snurten av den ”vanlige” blåvingen. Fem andre arter av blåvinger har jeg fanget med kameraet, men denne har latt vente på seg. Desto hyggeligere er det da, at de siste dagene har jeg kommet over tre stykker, og på to forskjellige lokaliteter. To hunner og en hann, og attpå til har jeg fått bilder av dem! 

Vakker fra alle vinkler ... Hannen er helt blå på oversiden, bortsett fra svart og hvit kant ytterst.

Undersiden av vingene er like hos hannen og hunnen

Tiriltungeblåvingen er en av de største blåvinger, med vingespenn opp til 33 millimeter. Den er også en av de få sommerfugler som finnes praktisk talt i hele landet. De foretrekker enger, og helst tørre sådanne. Ellers kan de treffes langs veikanter, og ikke sjelden kan de finne  på å sette seg ned en stund på grusveier.

Som navnet sier, er tirlitunge viktig for dem. Det er den planten som er føde for larvene.

Dette er hunnen ...

Etter en stund viste hun også oversiden av vingene. 

Dette bildet er tatt et par dager senere, i samme område.

Engringvinge - Cohenonympha pamphilus

Norsk: Engringvinge     English: Small Heath     Latin: Cohenonympha pamphilus

Det var øverst i Heidalen jeg kom over denne ved veikanten, men de er faktisk observert opp mot 1000 meters høyde i Norge. Da kan det komme godt med å ha en slik spore som synes på beinet dens; på den måten får de feste i vindkastene. Ellers finnes de i lavtliggende strøk også, sør og øst i landet.
Engringvingen er en ganske liten sommerfugl, vingespennet er rundt 3 cm. Oversiden av vingen er blekt brun-orange eller okerfarget.  Imidlertid klapper de alltid vingene sammen når de lander. 
De holder til på enger og langs veikanter, eller andre åpne steder det vokser gress. Dette er også føde for larvene.

Frøyas perlemorvinge - Boloria Freija

Norsk: Frøyas perlemorvinge   English: Freija Fritillary   Latin: Boloria Freija

Øst i Jotunheimen, omtrent ved tregrensen i nærheten av Øvre Sjodalsvann fikk jeg øye på denne. De slitte bakvingene viser at har den hatt tøffe dager. Kanskje ikke underlig, når en tenker på hvordan vinteren holdt stand i år, og med stadige gjenvisitter i form av frost, snøvær og harde vinder.

Frøyas perlemorvinge holder til i fjelltrakter både sør og nord i landet, og noen ganger er den også å finne på torvmyrer i lavlandet østafjells. Vingespennet er rundt 4 cm.

Det var ikke rare bildet jeg fikk av undersiden av vingen, da den fant på å gjemme seg nede i lyngen.  Likevel ble det nok til å se det mørke sikksakk-båndet som er typisk for denne. 

Larvene lever av molte, blokkebær (skinntryte), rypebær, tranbær og hvitlyng. Disse overlever vinteren, utrolig nok, og forpupper seg om våren. Sesongen med barmark i fjellet er kort, enkelte steder bare en måned. Likevel er det et rikt plante - og insektliv.

Enda flere vårblåvinger

På samme furumoen der jeg har fotografert de andre, fikk jeg øye på denne. En vakker hunn er det; de har større mørke felter på vingene enn hannen. 

Vårblåvingen er blant de mer tillitsfulle sommerfugler, og ofte er det relativt lett å komme tett innpå de. Som mange andre har de for vane å klappe sammen vingene når de lander, men etter en stund åpner de gjerne opp igjen. Først da kan man virkelig få betraktet den nydelige fargen.

Generell info og flere bilder av vårblåvingene er å finne HER

Rapssommerfugl - Pieris napi

Norsk: Rapssommerfugl   English: Green-veined White   Latin: Pieris napi

Disse to fikk jeg øye på ved kanten av en vei som gikk langs et jorde, et ganske typisk sted der man kan treffe på de.

Rapssommerfuglen er vanlig over store deler av landet. På bildet ser vi begge kjønn under parring. Hannen er gjerne litt mindre en hunnen, som har et vingespenn rundt 5 cm. De er aktive hele sommeren, men i påfølgende generasjoner. Vanligvis er det på åpne enger eller langs veikanter man ser de. Larvene lever på planter i korsblomstfamilien.

Med vingene sammenslått virker denne hannen betydelig mindre enn hunnen. Forskjellen er imidlertid ikke så stor som dette bildet gir inntrykk av.

Flere vårblåvinger

Skogstur på en vakker mai-dag, for anledning med nytt kamera. Som alltid foretrekker jeg kompaktmodeller, og valget har denne gangen falt på en Olympus.

Vårblåvingene lot ikke vente på seg da sola stakk fram, dette er jo også høysesong for disse vakre sommerfuglene. Jeg må innrømme at de er blant mine desiderte favoritter.  Den nydelige blå fargen treffer en så sterkt, sett mot den dypt grønne skogbunnen der de oftest beveger seg. Flere bilder og info om disse er å finne HER

Klar til takeoff

Øyekontakt!

Grønnstjertvinge

Hyggelig visitt på min himmelblå termos! Det myldrer av disse ute i skogen om dagen, skjønt man må gjerne holde blikket lavt for å få øye på de. Gjerne skulle jeg hatt et bilde av den fløyelsbrune oversiden av vingene deres, men som en del andre sommerfugler har de vanen med å klappe disse sammen øyeblikkelig når de lander. Se hovedinnlegg om Grønnstjertvingen HER

Sitronsommerfugl - Gonepteryx rhamni

Norsk: Sitronsommerfugl   English: Common Brimstone    Latin: Gonepteryx rhamni

Ofte er dette den første sommerfugl man ser om våren; med sine knall gule eller grønnhvite vinger flagrer den over åpne sletter eller langs veikanter. Det er hannen som har de gule vingene.  De slås imidlertid alltid sammen når den lander, så da vises bare den blekere undersiden med de karateristiske, rødbrune flekker.

Sitronsommerfuglen kan bli drøyt et år gammel, og det vil si at den overvintrer. Det er en stor sommerfugl, vingespennet er opp mot 6 centimeter. Larvene lever på trollhegg eller geitved. I Norge finnes den sør og sørøst i landet.  Eksemplaret på bildet er fotografert på Kålland i Vestergötland, Sverige.

Lodden kropp, rødlige antenner.

Grønnstjertvinge - Callophrys rubi

Norsk:  Grønnstjertvinge    Engelsk:  Green Hairstreak    Latin:  Callophrys rubi

Grønnstjertvingen opptrer tallrikt i skogområder, på myrer eller enger. Ofte flyr den lavt i vegetasjonen. Det er en liten sommerfugl; vingespennet er bare rundt 2,5 cm.  Oversiden av vingene er mørke brune, mens undersiden har en vakker grønn farge.  De lever i spredte bestander i store deler av landet, helt nord til Troms.  Larvene holder til på bladene av forskjellige bærplanter, som blåbær og tyttebær.

Vårblåvinge - Celastrina argiolus

Norsk: Vårblåvinge    Engelsk: Holly Blue     Latin: Celastrina argiolus  

Eksemplaret på bildet over er en hunn, de har store, mørke felter på oversiden av vingen.  Denne er fotografert på Liermoen rett sør for Kongsvinger.

Vårblåvingen er en ganske liten sommerfugl, vingespennet er vanligvis mellom 2,5 og 3 cm.  Ofte er den en av de første man ser om våren, den flyr allerde i april.   Helst holder den til i litt åpne skogområder.  Larvene lever på trollhegg.   Den er mest vanlig sør og øst i landet, men enkelte finnes også opp til Trøndelag.

Svarte prikker fordelt over undersiden av vingene .

Dette er hannen

Øyekontakt

Og her er en annen hunn

Sørgekåpe - Nymphalis antiopa

    Norsk: Sørgekåpe    English: Camberwell Beauty (Mourning Cloak)    Latin:  Nymphalis antiopa

Første fangst med kamera i år; ikke til å undres over at det ble en sørgekåpe.  Disse er blant sommerfuglene som overvintrer, og starter svermingen tidlig.  Jeg fikk da også se to andre som hadde funnet hverandre, tydeligvis med formering til hensikt.   Se hovedinnlegg med flere bilder og mer informasjon om sørgekåpen HER

Tistelsommerfugl

Norsk: Tistelsommerfugl    English: Painted Lady    Latin: Cynthia cardui

Tistelsommerfuglen kommer flyvende til våre breddegrader helt fra sør i Europa eller Nord - Afrika, noen av dem fortsetter til og med helt opp til Nordishavet!  Slett ikke dårlig ... og noen få individer klarer turen tilbake igjen også. For andre er det slik at ferden også gjøres i generasjoner.  Verken larver eller voksne individer kan overleve vinteren i nord.

Kan sees over hele landet, men oftest i sør.  Som navnet sier, den holder seg gjerne der den finner tistler som den suger nektar av.  Vingespenn ca. 6 cm.

Idasblåvinge

Norsk: Idasblåvinge    English: Idas Blue / Northern Blue     Latin: Plebeius idas    

  

En av de få som finnes stort sett over hele landet, også i fjellet, i forskjellige åpne områder med ulik vegetasjon.  Soler seg ofte med vingene åpne.   Vingespennet er varierer mellom 2 og 3 cm.  Larvene lever på røsslyng, blokkbær og krekling.

Hannen er mest blå på oversiden av vingene.

Hunnen er brun med oransje flekker.

Myrblåvinge

Norsk: Myrblåvinge     English: Cranberry Blue     Latin: Plebeius optilete

Utbredt fra sør til nord i landet, men bare i østlige strøk.  Vakker liten sommerfugl, vingespennet er omtrent 2,5 cm.  Trives på myrer eller andre steder med sur jord.  Larvene lever på tranebær.

Nesten ikke noe blått på undersiden.  Bare en eller to oransje felter nederst på bakvingen, og hvite ringer rundt de svarte prikkene.

Dette er hannen; helt fiolblå på oversiden

Sett forfra

Argusblåvinge

Norsk: Argusblåvinge     English: Silver-studded Blue     Latin: Plebeius argus

En nydelig liten sommerfugl, vingespennet er bare så vidt over 2 cm.  Legg merke til de de vakre blå/turkis prikkene inne i de svarte, bakerst på vingen.  Hos noen individer er disse grønne.  Hannen har ellers fiolblå overside, hunnens er brunaktig. 

De trives i åpne områder, på tørre lyngmoer eller åssider der det vokser gress.  De flyr i to generasjoner i løpet av en sommer.  Utbredt på Sør- og Østlandet, også i fjellet helt til 2000 meters høyde.

Denne er fotografert på Øyen i Storsjøen, Sør-Odal i Hedmark.

Jeg er ganske sikker på at disse bildene er av en argusblåvinge, selv om den kan være svært vanskelig å skille fra idasblåvingen.  Det sikreste kjennetegnet er en liten spore ved kneleddet på forbenet, denne mangler hos idasblåvingen.  Den er slik plassert at den ikke kom frem på disse bildene.  De var imidlertid flere individer sammen, og jeg fotograferte en annen rett etterpå som hadde denne sporen. (Se bildet under) Dessuten er det glidende overgang mellom svart og blått ytterst på vingene hos  argusblåvingehannen, slik som man ser på det øverste bildet.  Og til sist, det var nettopp i et typisk habitat for argusblåvingen de befant seg, en tørr og åpen åsside med litt gress.

Sølvblåvinge

Norsk: Sølvblåvinge     English: Amanda's Blue    Latin: Polyommatus amandus

Er som regel å se på blomsterenger, i solskinn.  Vanlig i Norge på Østlandet nord til Mjøsa.  Den kan variere en del i størrelse, mellom 3 og 4 cm.

Denne er fotografert ved Lerot, vest i Värmland.

Karakteristisk underside av vingen, en bue av svarte prikker og noen oransje i nedre halvpart ytterst.

Rødflekket perlemorvinge

Norsk: Rødflekket perlemorvinge   English: Pearl-bordered Fritillary    Latin: Boloria euphrosyne

  

Den rødflekkede perlemorvingen er spredd over hele landet, bortsett fra i høyfjellet.  Den er ellers spesielt vanlig på Vestlandet.  Vingespenn 4 - 4,5 cm

Selv om en rødflekket perlemorvinge er vanlig, har jeg bare hatt ett eneste bilde av den hittil.  Denne fikk jeg øye på i dag, blant blomstene i en veikant.  Nå er den til forveksling lik brunflekket perlemorvinge.  Det var først da jeg kom hjem og fikk sett nærmere på undersiden av vingen, at jeg skjønte hvilken fin fangst jeg hadde gjort med kameraet.

De tre første bildene her er fra Slåstad i Sør-Odal, Hedmark.

Bare en hvit midtflekk på undersiden av vingen.  Dette skiller den fra  denbrunflekkete perlemorvingen, som har flere.

Her har den "resignert", etter at jeg hadde fulgt etter den fra landingssted til landingssted et kvarters tid eller så.

Dette bildet ble tatt i fjor, i hagen hjemme.