Blåvinger

Engblåvinge - Cyaniris semiargus
 

Norsk: Engblåvinge   English: Mazarine Blue   Latin: Cyaniris semiargus

Engblåvingen finnes i store deler av Landet, skjønt ikke så vanlig i nord. Bare spredte funn nord for Bodø.
Dette er en hann, med blåfiolett overside og synlige årer. Hunnen er brun. Undersiden hos begge ligner dvergblåvingens, grå, med sorte prikker uten noe oransje.  Vingespennet er rundt rundt 3 cm, med opp til 1 cm variasjon mellom individer.
Den sees helst på åpne områder og enger, men ikke over tregrensen. Larvene lever ofte på kløver.

 

Dvergblåvinge - Cupido minimus

Norsk: Devergblåvinge    English: Small Blue     Latin: Cupido minimus

Med vingespenn under 2 cm hos enkelte individer, og opp til to og en halv cm, er dette vår minste blåvinge. Både hunnen og hannen er dypt mørkebrune på oversiden av vingene, hannen med litt islett av blått.

Den finnes både sør og nord i landet, også i fjellet. Denne er fotografert ved Gjende i Jotunheimen, på snaut 1000 meters høyde.

Dvergblåvingen trives på tørre steder, blomsterenger eller gressbevokste sletter, og gjerne der jorden er alkalisk.

Larvene lever på planten som heter rundbelg. De blir passet på av maur, som til gjengjeld nyttiggjør seg av et ekskret som larvene utskiller.

Tiriltungeblåvinge / Vanlig blåvinge

Norsk: Tiriltungeblåvinge / vanlig blåvinge  English: Common Blue   Latin: Polyommatus icarus

Litt underlig må jeg si det har vært, at jeg fram til nå ikke har sett snurten av den ”vanlige” blåvingen. Fem andre arter av blåvinger har jeg fanget med kameraet, men denne har latt vente på seg. Desto hyggeligere er det da, at de siste dagene har jeg kommet over tre stykker, og på to forskjellige lokaliteter. To hunner og en hann, og attpå til har jeg fått bilder av dem! 

Vakker fra alle vinkler ... Hannen er helt blå på oversiden, bortsett fra svart og hvit kant ytterst.

Undersiden av vingene er like hos hannen og hunnen

Tiriltungeblåvingen er en av de største blåvinger, med vingespenn opp til 33 millimeter. Den er også en av de få sommerfugler som finnes praktisk talt i hele landet. De foretrekker enger, og helst tørre sådanne. Ellers kan de treffes langs veikanter, og ikke sjelden kan de finne  på å sette seg ned en stund på grusveier.

Som navnet sier, er tirlitunge viktig for dem. Det er den planten som er føde for larvene.

Dette er hunnen ...

Etter en stund viste hun også oversiden av vingene. 

Dette bildet er tatt et par dager senere, i samme område.


Idasblåvinge

Norsk: Idasblåvinge    English: Idas Blue / Northern Blue     Latin: Plebeius idas      

En av de få som finnes stort sett over hele landet, også i fjellet, i forskjellige åpne områder med ulik vegetasjon.  Soler seg ofte med vingene åpne.   Vingespennet er rundt 3 cm.

Undersiden av vingen, hos dette individet er de noe slitt og medtatt

Myrblåvinge

Norsk: Myrblåvinge     English: Cranberry Blue     Latin: Plebeius optilete

Utbredt fra sør til nord i landet, men bare i østlige strøk.  Vakker liten sommerfugl, vingespennet er omtrent 2,5 cm.  Trives på myrer eller andre steder med sur jord.  Larvene lever på tranebær.

Nesten ikke noe blått på undersiden.  Bare en eller to oransje felter nederst på bakvingen, og hvite ringer rundt de svarte prikkene.

Dette er hannen; helt fiolblå på oversiden

Sett forfra

Argusblåvinge

Norsk: Argusblåvinge     English: Silver-studded Blue     Latin: Plebeius argus

En nydelig liten sommerfugl, vingespennet er bare så vidt over 2 cm.  Legg merke til de de vakre blå/turkis prikkene inne i de svarte, bakerst på vingen.  Hos noen individer er disse grønne.  Hannen har ellers fiolblå overside, hunnens er brunaktig. 

De trives i åpne områder, på tørre lyngmoer eller åssider der det vokser gress.  De flyr i to generasjoner i løpet av en sommer.  Utbredt på Sør- og Østlandet, også i fjellet helt til 2000 meters høyde.

Denne er fotografert på Øyen i Storsjøen, Sør-Odal i Hedmark.

Jeg er ganske sikker på at disse bildene er av en argusblåvinge, selv om den kan være svært vanskelig å skille fra idasblåvingen.  Det sikreste kjennetegnet er en liten spore ved kneleddet på forbenet, denne mangler hos idasblåvingen.  Den er slik plassert at den ikke kom frem på disse bildene.  De var imidlertid flere individer sammen, og jeg fotograferte en annen rett etterpå som hadde denne sporen. (Se bildet under) Dessuten er det glidende overgang mellom svart og blått ytterst på vingene hos  argusblåvingehannen, slik som man ser på det øverste bildet.  Og til sist, det var nettopp i et typisk habitat for argusblåvingen de befant seg, en tørr og åpen åsside med litt gress.

Sølvblåvinge

Norsk: Sølvblåvinge     English: Amanda's Blue    Latin: Polyommatus amandus

Er som regel å se på blomsterenger, i solskinn.  Vanlig i Norge på Østlandet nord til Mjøsa.  Blant blåvingene er den en av de største, vingespennet er omtrent 4 cm.

Denne er fotografert ved Lerot, vest i Värmland.

Karakteristisk underside av vingen, en bue av svarte prikker og noen oransje i nedre halvpart ytterst.

Vårblåvinge

Norsk: Vårblåvinge    Engelsk: Holly Blue     Latin: Celastrina argiolus  

Eksemplaret på bildet over er en hunn, de har store, mørke felter på oversiden av vingen.  Denne er fotografert på Liermoen rett sør for Kongsvinger.

Vårblåvingen er en ganske liten sommerfugl, vingespennet er vanligvis mellom 2,5 og 3 cm.  Ofte er den en av de første man ser om våren, den flyr allerde i april.   Helst holder den til i litt åpne skogområder.  Larvene lever på trollhegg.   Den er mest vanlig sør og øst i landet, men enkelte finnes også opp til Trøndelag.

Svarte prikker fordelt over undersiden av vingene .

Dette er hannen

Øyekontakt

Og her er en annen hunn