Mørk rutevinge

Norsk: Mørk rutevinge    English: False heath fritillary    Latin: Melitaea diamina

Mørk rutevinge gir et slående inntrykk når en får øye på den, med de små orange feltene mot den dypt mørke grunnfargen. Det er en mellomstor sommerfugl, vingespennet varierer mellom 3,5 og 4,5 cm.

Eksemplaret på bildet er en hann. Hunnen har litt flere flekker på bakvingen, og er litt mer gulaktig på undersiden.

De flyr i juni og juli. Larvene lever ofte på vendelrot.

Mørk rutevinge har etter hvert blitt relativt sjelden i Norge. De finnes i spredte populasjoner sørøst i landet, ved indre Oslofjord og vestover til Telemark, noen steder i Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. De trives på litt fuktige åpne områder, gjerne på beitemark. Gjengroing av disse har sikkert noe av skylden for tilbakegangen.
Denne er fotografert syd for Magnor, bare noen hundre meter fra svenskegrensen.

Ildgullvinge

Norsk: Ildgullvinge     English: Small Copper     Latin: Lycaena phlaeas

Ildgullvingen er en liten til mellomstor sommerfugl. Vingespennet er fra drøyt 2 cm og opp til 3,5 cm. Hannen og hunnen er ganske like.
De finnes i store deler av landet, helst på tørre og åpne sletter. Sjelden i høyfjellet.

De flyr tidlig på året, ofte allerede i mai. I varmere deler av landet opptrer de gjerne i to generasjoner over sommeren. 
Larvene lever på ulike syreplanter.

Sølvkåpe

Norsk: Sølvkåpe    English: Queen of Spain fritillary     Latin: Issoria lathonia

Sølvkåpen er en vakker perlemorvinge med vingespenn opp til 5 cm. Kjennes lett på de avrundede mørke feltene på oversiden av vingen, og de store sølvplettene på undersiden.

Denne er varmekjær, og liker seg best der det er tørt. Den har spredd seg en del i Sør- Norge de siste årene, men kjerneområdet ellers er de nedbørfattige områdene nord i Gudbrandsdal og Ottadalen. Ellers er den blant de sommerfugler som kan legge ut på vandring. 
Dette eksemplaret ble fotografert ved Magnor, og det er lenger øst enn den har blitt observert før.
Sølvkåpen opptrer i to generasjoner på sommeren. Larvene lever på stemorsblomster.

Myrgulvinge

Også i fjellet kan en finne myrgulvingen, opp til ca. 1200 m.o.h. Dette bildet er tatt øst i Jotunheimen. Det lot til å være mange av de der i år.

Mer info om myrgulvingen i inlegget HER

Keiserkåpe

 

Keiserkåpen later til å utvide sitt utbredelsesområde noe i sørøst, og denne sommeren ser ut til å være et spesielt godt år for denne store, vakre sommerfuglen.

Undersiden av vingen har et flott fargespill med toner i grønt. Fargene på oversiden har den til felles med andre perlemorvinger, men den spesielle, framoverpekende fasongen på vingene gjør keiserkåpen lett å artsbestemme.

Også i luften er den fascinerende å se på, en rask og presis flyver, dessuten behersker den glideflukt over lengre avstander.

 Se hovedinnlegg med mer info og flere bilder av keiserkåpen HER

Tiriltungesmalmott

Norsk: Tiriltungesmalmott   English: Rosy-striped Knot-horn   Latin: Oncocera semirubella

Tiriltungesmalmotten er observert bare noen få steder i landet: I indre Sogn, ved Arendal og nær Oslo.  Dette eksemplaret er imidlertid fotografert ved Magnor i Hedmark. Det var på et nedlagt sagområde med litt sparsom vegetasjon, mest pionerplanter. Nettopp på slike litt tørre steder er det tiriltungesmalmotten trives.
Både gjengroing og moderne jordbruk blir dermed en trussel mot arten, som er rødlistet som sårbar.
Vingespennet på denne vakre og morsomme sommerfugen er opp til 30 mm.

Timoteismyger - Thymelicus lineola

Ved Magnor fant jeg den første timoteismygeren jeg har fotografert i Norge. Ellers har jeg sett noen av de i Sverige. Her i landet er den ikke så veldig vanlig, de fleste finnes i et område rundt sydige delen av Buskerud. Faktisk var de ansett som utryddet her i nesten 100 år, før de dukket opp igjen for noen årtier siden.

Flere bilder og detaljer om timoteismyger i innlegget HER

Heroringvinge - Coenonympha hero

Norsk: Heroringvinge   Latin:  Coenonympha hero   English: Scarce Heath

 

En relativt liten ringvinge, vingespennet varierer mellom 2,5 og 3,5 cm.  Den sitter alltid med vingene slått sammen. Derfor er det vanskelig å få bilde av oversiden, som er rødbrun og med synlige ringer i ytterkant.

Den er på vingene i juni og juli.  Larvene lever på gress.

Heroringvingen finnes bare noen få steder i Skandinavia, og ellers spredte bestander i Sentral-Europa og Asia. Den er i tilbakegang over alt, og helt utryddet i noen land. I Norge er den fredet, og rødlistet som sterkt truet. Bestanden her er lokalisert rundt nordre del av Oslofjorden, og litt østover derfra.

Ekemplaret på bildet er fotografert i Eidskog, tett opp til svenskegrensen.

Sølvblåvinge

 

Juli, og sølvblåvingene har begynt sin sverming. Den kan noen ganger kjennes på avstand på grunn av sin litt spesielle måte å fly på: Den holder vingene helt sammen i korte øyeblikk i luften. Dermed blir flukten også litt skjenende.

Dette er en hunn, med brunaktig overside. Hannens er himmelbå med sort ytterkant. Se hovedinnlegget om sølvblåvingen HER

Engblåvinge - Cyaniris semiargus

Norsk: Engblåvinge   English: Mazarine Blue   Latin: Cyaniris semiargus

Engblåvingen finnes i store deler av Landet, skjønt ikke så vanlig i nord. Bare spredte funn nord for Bodø. Denne er fotografert rett øst for Magnor.
Dette er en hann, med blåfiolett overside og synlige årer. Hunnen er brun. Undersiden hos begge ligner dvergblåvingens, grå, med sorte prikker uten noe oransje.  Vingespennet er rundt rundt 3 cm, med opp til 1 cm variasjon mellom individer.
Den sees helst på åpne områder og enger, men ikke over tregrensen. Larvene lever ofte på kløver.

Oppdatert 6/7

Her er bilde av undersiden av vingen hos engblåvinge, skjønt hos et annet individ. Det blå feltet helt bakers skyldes et rift, slik at motsatt overside synes. Bildet er tatt sydøst for Brandval.

Brunt slåttefly - Euclidia glyphica

Norsk: Brunt slåttefly    English: Burnet companion moth    Latin: Euclidia glyphica

Brunt slåttefly kan man se så tidlig som mai måned, helst på åpne enger. De er ganske vanlige sørøst i landet, opp til nordre deler av Hedmark.

Det er en vakker liten sommerfugl, vingespennet er opp mot 30 mm. Den har en vinglete flukt, og i luften mister en den lett av syne. Den er likevel ganske lett å komme innpå når den har landet. Denne er fotografert på Tråstad ved Kongsvinger.

Larvene lever på urter som tiriltunge og kløver.

Svartflekksmyger

Bitte liten, men en strålende vakker sommerfugl er svarflekksmygeren. Denne er fotografert ved Gärdet, en drøy kilometer over svenskegrensen sydøst for Magnor. Dette er en hann, hunnen har flere mørke flekker.
Flere bilder og detaljer om denne i innlegget HER

Purpurgullvinge - Lycaena hippothoe

Norsk: Purpurgullvinge   English: Purple Edged Copper    Latin: Lycaena hippothoe

Første innlegg i år må bli en liten oppdatering fra i fjor sommer. Bildet er tatt 23. august, i Leirungsdalen i Jotunheimen, på omtrent 1000 meters høyde.

Purpurgullvingen er en relativt liten sommerfugl, vingespennet er rundt 3,5 cm. Det er omtrent det samme som hos oransjegullvingen.

Eksemplaret på bildet er en hann. Hunnen har flere mørke prikker og tydeligere åremønster på oversiden av vingen. Slutten av august er litt sent i sesongen for den, så ikke rart at denne er virker litt slitt.  Vanligvis flyr de i juni og juli, men i høyfjellet blir gjerne dette noe forskjøvet. I Norge er de mest utbredt i en "stripe" tvers over landet, fra Trøndelag og litt sørover.  Ellers er det lokale forekomster. Best trives de der de finner fuktige blomsterenger og gress.

Rødflekket perlemorvinge

Da en ofte trenger å se undersiden av vingen for å kunne artsbestemme sommerfugler, kan små kompaktkamereaer være ideelle for å få tatt bilder helt nede fra bakkenivå. Spesielt  praktiske er slike som har linsen på toppen; en kan bare snu de opp ned.

Denne her var spesielt samarbeidsvillig i så måte. Bildet er tatt ved Gjende i Jotunheimen.  Flere bilder og mer info om rødflekket perlemorvinge er å finne i innlegget HER

Myrgulvinge - Colias palaeno

Norsk: Myrgulvinge   English: Moorland Clouded Yellow    Latin: Colias palaeno

Myrgulvingen er ganske vanlig i søndre og nordre del av Norge, mer sjelden midt i landet og i vest.
Oversiden på vingene er hvit med sorte kanter hos hunnen, hos hannen er de gule og sorte. Helt ytterst har vingene hos begge kjønn en smal rød stripe.

Som navnet sier, så finnes den helst på myrer. Denne ble imidlertid fotografert på en relativt tørr blomstereng, langt unna nærmeste myr. Dette er fordi de noen ganger legger ut på vandring for å finne blomster og næring.

Larvene lever på blokkbær.  Flygetiden er mellom juni og august. vingespennet er rundt 5 cm

Dvergblåvinge - Cupido minimus

Norsk: Devergblåvinge    English: Small Blue     Latin: Cupido minimus

Med vingespenn under 2 cm hos enkelte individer, og opp til to og en halv cm, er dette vår minste blåvinge. Både hunnen og hannen er dypt mørkebrune på oversiden av vingene, hannen med litt islett av blått.

Den finnes både sør og nord i landet, også i fjellet. Denne er fotografert ved Gjende i Jotunheimen, på snaut 1000 meters høyde.

Dvergblåvingen trives på tørre steder, blomsterenger eller gressbevokste sletter, og gjerne der jorden er alkalisk.

Larvene lever på planten som heter rundbelg. De blir passet på av maur, som til gjengjeld nyttiggjør seg av et ekskret som larvene utskiller.

Fjellringvinge - Erebia pandrose

Norsk: Fjellringvinge    English: Dewy Ringlet    Latin: Erebia pandrose

Fjellringvingen finnes i fjelltrakter i hele landet, gjerne over tregrensen og noen ganger oppe i de høyeste områder. Denne er fotografert ved Maurvangen i Jotunheimen.

Fjellringvinger varierer mye i størrelse, vingespennet kan være mellom 3 og 5 cm. Flukten er ofte noe vinglete, lavt over vegetasjonen.

Undersiden av bakvingen er gråbrun, med et litt mørkere
felt mellom to tverrbåmd. 

Flygetiden er fra juni til august. Larvene lever på ulike gressarter, sannsynligvis kan disse overleve flere vintre.

Marimjellerutevinge / Vanlig rutevinge

Marimjellerutevingen er en av de tidlige nymfevinger; noen steder flyr de allerede fra sent i mai. Denne er fotografert på Tråstad ved Kongsvinger.

Flere bilder og mer info om denne flotte sommerfuglen i innlegget HER

Skoghvitvinge

Norsk: Skoghvitvinge   English: Wood White  Latin: Leptidea sinapis

Disse to ser ut til å ha funnet tonen seg imellom. Lenge satt de slik og vekslet med å flagre med vingene for hverandre.

Som små alver i florlette gevanter kan en se skoghvitvingene flagre rundt i sommerbrisen. Egentlig er de ikke spesielt dyktige flygere, så de har ikke mye å stille opp med om vindkastene blir sterke.

Hannen og hunnen er ganske like, bortsett fra at hannen har litt mørkere spisser på oversiden av forvingene. Undersiden hos begge kjønn har litt varierende fargetoner mellom hvitt og mer gulaktig.

Kroppen er lang og smal, vingespennet er rundt 4 cm.

De finnes i store deler av Norge opp til Nordland. Man ser de gjerne i åpen skog eller langs veikanter. 

Årets første

Alltid litt ekstra stas med de første sommerfuglene en får øye på om våren. Tidligst kommer jo nødvendigvis de som overvintrer. Sola og varmegrader lokker de fram, men det er ikke alltid lett å finne noe næring på denne tiden av året. Disse to neslesommerfuglene var heldige og fant et bed med tidlig blomstrende scilla. Bildet ble tatt den 1. april, ved Skalunda på Kålland i Sverige.

Den aller første var imidlertid denne, en  dagpåfugløye.  Morsomt er det at jeg så den på nøyaktig samme sted som jeg fotograferte den første i fjor.  Det var ved Strö, også på Kålland. I fjor var det imidlertid en sitronsommerfugl som dalte ned i gresset foran meg. En link til den er HER. 

Link til hovedinnlegg med mer info om neslesommerfuglen kan sees HER

Hovedinnlegget om dagpåfugløye er HER

Fjellperlemorvinge - Boloria napaea

Norsk: Fjellperlemorvinge English: Mountain Fritillary  Latin: Boloria napaea

Til forveksling lik myrperlemorvinge, men fjellperlemorvingen har mer avdempede farger. På oversiden er mønsteret litt mindre framtredende, med smalere svarte streker. Under er den mer okerfarget i felter der myrperlemorvingen er rødbrun.

Det er en ganske liten sommerfugl, vingespennet verierer mellom 3 og 4 cm.  Den finnes lokalt i høyfjellet i både Sør - og Nordnorge.  Denne er fotografert ved Bygdisheim i Jotunheimen.  Oftest finner man den i nærheten av markblomster.  Larvene lever på fioler eller harerug, og de kan overvintre opp til to ganger.

Keiserkåpe - Argynnis paphia

Norsk: Keiserkåpe   English: Silver-washed Fritillary    Latin: Argynnis paphia

Keiserkåpen er det største perlemorvingen som finnes i Norge, med et vingespenn opp mot 7 cm. Det er på Sørlandet og rundt Oslofjorden man helst kan se den, samt i Telemark. I senere år har den utvidet sitt leveområde noe, og denne er fotografert så langt nord som i Sør-Odal.
Den er ganske lett å kjenne igjen på fasongen på vingene, forvingen er spiss og holdes ofte framover.

Undersiden av bakvingen har sølvglinsende tverrbånd.
Keiserkåpen holder gjerne til på åpne sletter i skog.  Den legger ogsås egg i sprekker i barken på trær.  Larvene lever på fioler, gjerne myrfiol, eller på bjørnebær der disse finnes.

Myrperlemorvinge - Boloria aquilonaris

Norsk: Myrperlemorvinge   English: Cranberry Fritillary   Latin: Boloria aquilonaris

Min tredje "nye" perlemorvinge i år!  Vel, bildet over her ble tatt tidligere i sommer; først i går var jeg heldig og fikk knipset oversiden av vingen hos et annet eksemplar av arten. 
Myrperlemorvingen finnes i store deler av landet.  Den ligner på fjellperlemorvinge, og i høytliggende områder kan begge disse observeres i samme områder. Undersiden av myrperlemorvingen er imidlertid mer rødfarget, der det hos fjellperlemorvingen er det gule nyanser.
Som navnet sier, foretrekker den myrer eller fuktige områder, gjerne der hvor det vokser tranebær som larvene lever av.
Vingespennet er opp mot 4 cm.

Idasblåvinge

Av og til hender det morsomme, at sommerfugler setter seg på hånden til en.  Denne idasblåvingen kom dessuten flere ganger, den gjorde noen svinger bort og undersøkte andre saker før den kom tilbake. Dette skjedde i nærheten av en myr, og jeg hadde nettopp plukket en del multe. Det er mulig dette er årsaken; at den fant noen rester av disse på fingrene mine. 

På dette bildet får man et godt inntrykk av størrelsen; en liten, vever sommerfugl

Flere bilder og info om idasblåvinge i hovedinlegget HER

Timoteismyger - Thymelicus lineola

Norsk: Timoteismyger     English: Essex Skipper    Latin: Thymelicus lineola

Denne er relativt sjelden i Norge, men finnes i sørlige deler av Buskerud, samt litt av Vestfold og Oppland. I nesten hundre år lot den til å være helt forsvunnet fra vår fauna, men dukket opp igjen på 1970 - tallet.  Denne er imidlertid fotografert rett over grensen til Sverige, ved Lerot i Vestre Värmland.

Timoteismygeren er en liten sommerfugl, vingespennet er rundt 2,5 centimeter. Den ligner litt på engsmyger, men mangler det mørke båndet over forvingen. Dessuten er den svært lik okersmyger, men denne holder til lenger sør i Europa.

Svermetid er i juli og august. Larvene lever på timotei og andre gressarter.

Okerfarget på undersiden av vingene.

Kraftig bygget kropp og med stort, bredt hode er karakteristisk for smygerne generelt. 

Seksflekket bloddråpesvermer

Den er lett å kjenne igjen, denne vakre svermeren med de seks røde flekkene på forvingene. Ikke er den så sky heller, så det er ganske lett å få tatt noen bilder. Imidlertid er det ikke så ofte den sitter slik og viser de helt røde bakvingene.
Svermetiden er fra juni til august, men i år har den nok vært noe forsinket.
Mer info og flere bilder i hovedinnlegget HER

Neslesommerfugl

Kanskje er dette den sommerfuglen som flest kjenner? Ikke bare er den vanlig i store deler av landet, men den overvintrer slik at man kan se den gjennom hele sommeren. Denne sommeren har den likevel ikke opptrådt like tallrikt som den gjør enkelte år, i hvert fall her i sørøst.

Undersiden av vingen er mørkere enn oversiden, men her skinner lyset litt igjennom.  Se flere bilder og mer info om neslesommerfuglen i hovedinnlegget HER

Fløyelsringvinge

En stund nå har jeg ventet på denne, og det ble nesten august før jeg så den første flyelsringvingen i år.  Ofte begynner de svermingen i begynnelsen av juli. Dette var ved Søndre Åklangen i Eidskog.
Et par dager etter man har oppdaget den første, så er det gjerne slik at en ser de nesten over alt! Den er en av landets mest tallrike sommerfugler.

Helst hviler den med åpne vinger.  Flere bilder og mer informasjon i hovedinnlegget HER

Engperlemorvinge / Brenthis ino

Norsk: Engperlemorvinge   English: Lesser Marbled Fritillary  Latin: Brenthis ino

På et relativt lite område med uslått gress og engblomster oppdaget jeg denne.  Som flere andre perlemorvinger gjerne har for vane, hadde den funnet seg en tistelblomst å suge nektar fra.  Ved første øyekast ligner den litt på både brun - og rødflekket perlemorvinge. Undersiden viser imidlertid at det må være en annen, da den mangler hvite flekker.

Engperlemorvingen er en mellomstor sommerfugl, med et vingespenn på drøyt 4 cm. Som navnet sier trives den på enger, og gjerne fuktige sådanne.  Den finnes i søndre halvdel av landet, og mest i de østre områdene. Larvene lever hovedsaklig på mjødurt.

Et bånd av lyse beige flekker i halvsirkel, og en lignende flekk ved vingeroten forteller at det er en engperlemorvinge.